Blåse bort

Foto: ©Sylvilel




Mens jeg egentlig burde pakke, skriver jeg. Hva ellers skulle inspirere meg til blogging enn prokrastinasjon? Jeg depper litt, så kanskje det. Deppa har alltid vært lik inspirasjon.

Ingen store eksistensielle spørsmål idag. Bare litt utbrenthet og lavt blodsukker. For mye kaffe. For lite inspirasjon. Bakpå. I limbo.

Jeg går på vent. På vent med flyttinga. På vent med pakkinga. På vent med noe som sitter inni hodet mitt og hamrer for å komme ut, men jeg hører det så langt borte at jeg glemmer det. Jeg er tilbake nå, men ikke helt. Fortsatt bakpå. Fortsatt i limbo. Inspirert men uinspirert.

Noe mangler.

Ett eller annet vitalt, som batteri i fjernkontrollen. Ikke kaffe, for jeg skjelver snart.

Foto: ©Sylvilel
Jeg har pakka bøker. Fire fulle esker, og enda er jeg ikke halvferdig. Snart skal jeg ut herfra. Tilbake ut i verden etter fire år i dvale. Ny by, ny leilighet, ny roomie. Fem minutter til jobb i stedet for førtifem. Gangavstand til butikken. Gangavstand til biblioteket. Gangavstand til puben. Mer tid til overs. Litt mer penger til overs.

Som alltid håper jeg at endrede omgivelser skal hjelpe litt på inspirasjonen. Nå som psyken er stabil igjen burde det i teorien bli lettere. Jeg kjenner meg sjøl bedre nå. Vet bedre hva som funker. Vet å være positiv. Vet at deppa kan komme og gå i stedet for å bosette seg.

Livet er helt greit, det. Faktisk er det ganske fint. Jeg har kaffe. Jeg har ord.

Jeg er ikke redd mer. Aldri så redd at det skal stoppe meg mer.

Ups, der kom filosofien allikevel.

Kanskje jeg kommer til et poeng i dag. Kanskje ikke. Jeg vet ikke engang hva poenget skulle være. Men det er ikke så viktig. Noen ganger er poenget å ikke ha et poeng.

Jeg trenger å flyte nå. Slippe taket og blåse bort. Blåse inn i noe nytt og fremmed. Slutte å planlegge. Bare skrive. Bare leve. Drikke kaffe, sol og nærhet. Slappe av. Ta sommerferie.

Jeg kjenner det som mangler. Langt der inne et sted. Kjenner det ikke igjen. Kan ikke beskrive det. Men jeg kjenner det likevel. Noe som ble født på nytt for ikke så veldig lenge siden. Noe som vil ut og leve. En liten flamme som aldri lot seg blåse ut allikevel.

Hvis jeg bare klarte å slippe det ut.





Kommentarer

  1. Lykke til med nye omgivelser, du er kanskje på plass allerede? Ofte er det nettopp dét som skal til for å kickstarte noe nytt. Og man kommer ganske langt med bøker og kaffe, altså.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Nyheter i fleng, pluss en tekst

Conversations With My Inner Critic #1

"Hva skjer'a?"