Sylvilel

  ©Sylvilel Heisann. Ei stund siden sist, ja? Det har skjedd mye i livet mitt de siste årene. Jeg har flytta ( 1 000 000 ganger). Bytta jobb. Knekt arma. Fiksa arma. Fått meg hund. Mista katta. Tatt opp hundekjøring igjen. Skrevet litt. Skrevet litt mindre. Håpt at jeg så smått skulle begynne å bli voksen (feira 31 forleden). Erkjent at jeg kanskje aldri kommer til å bli voksen. Ja. Livet har vært turbulent for ei som aldri har hatt  et liv før. Det er mange tanker som har hopa seg opp over lang tid. Mange følelser. Mange traumer og gammel bagasje. Mye som nå vil ut på én gang. Her i sommer innså jeg at jeg kom til å trenge samtaleterapi igjen. Så jeg tok kontakt med en privatklinikk i høst, og går nå til to flinke terapeuter som virkelig brenner for faget sitt. Det er jeg fornøyd med. Det som kanskje er det vanskeligste nå, er at jeg ikke har hatt kontakt med meg sjøl på veldig lenge. Jeg var på vei inn i en god stim i vår, men så - La mye press på meg sjøl i jobben foran som...

Det går trått med skrivinga for tida. Ideene er der, men inspirasjonen har ferie. Og siden sjøldisiplin ikke er min sterkeste side blir det heller ikke noe rutinemessig jobbing der det burde vært det. MEN: Jeg har fått meg TO nye forfattervenner! Aina Olsen Midtun og Martine Strømsnes, som begge er supertrivelige og drifitge damer med mye interessant på hjertet. Også har jeg vært på eventyr borte hos søta bror og kjørt snøskuter i nydelig vinterlandskap. For ikke å snakke om de ukentlige turene med hundespann her hjemme. Lotta sover gjerne på bordet. Mammaen på fisketur. Søstra gjør ALT for en god kameravinkel. Fantastiske isskulpturer langs Torneträsk. Også selvfølgelig lekt litt i skogen: Jeg fikk anbefalt "The Trees" av ei på Norli (vår lokale Norli ligger rett vegg i vegg med min egen arbeidsplass, fysj og fysj), og har brukt cirka ni måneder på å plukke den opp. Jeg ante ikke hva jeg forventa, men ...