Sylvilel

©️S.C. Nilsen  Jeg sitter her og filosoferer litt sånn: "Hva skjer her nå egentlig?" I mange år har jeg stappa ønskene og drømmene mine ned i lufttette sekker, stappa etter med polstring og snørt igjen så hardt jeg kan. Nå leser jeg om Johanne Refseths lignende opplevelser, og det røsker i noen ganske mørke, fastgrodde røtter i meg: Jeg veit jo at jeg har vært redd; hele tida visste jeg dét. Jeg visste også at jeg stappa følelser i sekker, slo av funksjonen og måtte øve  meg på å føle igjen. Jeg føler igjen nå. Men fortsatt er det skurringer på kanalen: Drømmer er til for de modige. Jeg  er modig. Men jeg tør ikke likevel. Kontekst? Skal vi se: År med udiagnostisert ADHD (diagnose still pending, men utredninga er i det minste i gang), følgesymptomer som angstproblematikk, depresjon, en gang hadde jeg til og med selvmordstanker (ikke planer, bare tanker), mye ensomhet som følge av vanskeligheter med relasjoner og tillit, litt PTSD her og der, dårlig følelsesregulering - så...

©Sylvilel Det blir ikke Sommeren jeg ble voksen i dag , nei. Noen ganger er det sakte filosofisk build-up jeg trenger. I dag føles mer som en straight to the action-dag. Men så var det denne sola, da. Ikke lett å jobbe råtekst i 30 skyggegrader med ørten millioner kilowatt lys i trynet. Ja, jeg overdriver, men der har du meg. Den islattén ble bra, da. Eller, nesten bra. Kunne godt vært litt bedre kaffe, liksom. Og så hadde det vært gøy å fått tak i noe sirup. Men man tager vad man haver, og her ute på ei øy midt mot storhavet og ingen båt er det ikke mer å gjøre. Og fint er dét, egentlig. Men du, jeg merker at jeg tåler varmen bedre i dag enn jeg gjorde i går. Kanskje det var fuktigere i går. Og kanskje kroppen min har justert termostaten etter forholdene. Ja, for de ledda mine tåler dårlig alle disse store temperaturhoppene. Krøller seg og skriker i full drama queen anfallsmodus. Er ikke greit å være meg da, ass`. Men jeg overlever nå dét og, på ett eller annet vis. Oldemor pleide å s...

 “You all right?” “Both - yes and no.” “ That’s not cryptic at all.” “I mean, I don’t know this for certain, but I’m fairly convinced you of all people know what it feels like to carry this insufferably heavy baggage around, and yet you just know - you just know you’re gonna keep on living, one way or another, even - even if you loose your job, even if you loose your home - even if all you have left are the rags on your back, you’ll just - continue.      ‘Basically just because we don’t know how to stop.” “I guess it’s pure stubbornness.”

Når du stirrer deg blind på blankhet, potensiale, valgmuligheter. Når du kan få ALT men ender opp meg INGENTING, fordi ALT er så stort, og når du først har valgt en vei, ja da er det dén veien eller ingen vei. Og noen ganger er  det ingen vei, men en sti; ei lita stripe inni krattet som du egentlig ikke finner, men som du fortsetter å leite etter for den må  jo være der! Helt til du innser at den må kanskje ikke det likevel, og da får du panikk for da innser du at det finnes ikke alltid regler hvordan spillet skal spilles, og når du spiller et spill uten regler så må du finne på reglene selv. Du møter kanskje noen langs stien din, men de midt i sitt eget spill; sitt eget spill uten regler, og de leter like frenetisk som deg, etter mål, mening, retningslinjer. Der går vi, hodeløse høns i fri dressur, med all verden å ta av, og kommer ingen vei, noen av oss. Eller - vi kommer jo noen vei. Sakte men sikkert oppdager vi jo alt vi skulle gjort; alt vi gjorde feil og alt vi kunne få...

©Sylvilel "It takes a great deal of bravery to stand up to our enemies, but just as much to stand up to our friends." -J.K. Rowling, "Harry Potter and The Philosopher's stone" No longer skinless. No longer alone. No longer ridden by the mares of my fear. No longer stumbling. No more dark. No leaving others to fight my fight. Sylvilel 27/9-18

Now. This time - don't try so hard. Do something that feels - authentic to you. Try not to focus so much on the details. Step away from your research. Just - unload  for a bit. Play around. Have fun .

( WARNING: Explicit lanuage follows.) - I know all these clever writing tips and tricks to better my writing - - So why not use them? - I - they - it just - I don't fucking know! - Oy. Language. - Fuck you. Like you never sully your French. - Fuck I do. - Eeeh - YES you do! - No, I don't. Fuck you. - Fuck yourself. - Technically - - Shut up. - You started it. - And YOU'RE supposed to be helping  me! - Says who ? - Physics. - Because I'm in your brain? *snaps fingers* - Bingo. - That's dumb. - Don't call me dumb. - The don't BE dumb. - This conversation is getting tedious. - You only think that because I'M winning. - Yeah. Because it's a competition right. - I never said - - You ALWAYS have to be right, don't you? - No-o, I don't, I just - - Because you're so FUCKING clever. - It's not that, it's just - - Well, fucking USE that cleverness then! Let's write! - But -...