Intro
Innen markedsføring er en god presentasjon alfa og omega. Førsteintrykk, salgbarhet og alt det der. La oss bare etablere med en gang at jeg er en sær faen som ikke selger ved første øyekast, og at jeg - tross alle synlige spor - egentlig liker det sånn.
Når jeg sier sær så mener jeg ikke den stereotypiske særingen du sikkert ser for deg i hodet akkurat nå. På utsida ser jeg ganske normal ut. Ingen kroppslige defekter eller markante kjennetegn, ikke for høy, ikke for lav. Stemmen min ligner på mye av det du har hørt før. Kanskje klærne mine stikker seg litt ut når jeg går inn for det, men du ville fortsatt ikke tatt meg for en frik. Jeg har en helt vanlig, kjedelig jobb i en butikk på et senter. Jeg kjører SUV og jeg har en katt. Jeg bor i ei lita leilighet i huset til besteforeldrene mine, og har venner som andre normale folk.
Hvor kommer særheta inn spør du.
Det er litt vanskelig å forklare. Og det er i grunn den jeg har tenkt å gi utløp for på denne bloggen. Men jeg er litt sjenert, skjønner du. Litt redd av og til, for å sette ord på det jeg tenker. Ikke fordi jeg er redd for å si hva jeg mener, men fordi jeg ikke alltid orker å kjenne etter på det. Det er litt jobbigt det der, når man har så mye på hjertet. Å kjenne på så mye, men ikke orke å ta det fram.
Men, men.
Verden var aldri enkel, og det kommer den aldri til å bli. Og helt ærlig gjør akkurat det faktumet meg en liten smule amorøs, om du skjønner hva jeg mener.
Klart du gjør, din lille koffertlort. Det er bare å pakke ut.
Men den tid, den sorg. Vi skal ikke ta alt ved første møte. Jeg har som sagt mye på hjertet.
Du vil også snart oppdage at jeg er god på å kutte av midt i fortellinga bare for effekts skyld.
Vi sees etterhvert.
Når jeg sier sær så mener jeg ikke den stereotypiske særingen du sikkert ser for deg i hodet akkurat nå. På utsida ser jeg ganske normal ut. Ingen kroppslige defekter eller markante kjennetegn, ikke for høy, ikke for lav. Stemmen min ligner på mye av det du har hørt før. Kanskje klærne mine stikker seg litt ut når jeg går inn for det, men du ville fortsatt ikke tatt meg for en frik. Jeg har en helt vanlig, kjedelig jobb i en butikk på et senter. Jeg kjører SUV og jeg har en katt. Jeg bor i ei lita leilighet i huset til besteforeldrene mine, og har venner som andre normale folk.
Hvor kommer særheta inn spør du.
Det er litt vanskelig å forklare. Og det er i grunn den jeg har tenkt å gi utløp for på denne bloggen. Men jeg er litt sjenert, skjønner du. Litt redd av og til, for å sette ord på det jeg tenker. Ikke fordi jeg er redd for å si hva jeg mener, men fordi jeg ikke alltid orker å kjenne etter på det. Det er litt jobbigt det der, når man har så mye på hjertet. Å kjenne på så mye, men ikke orke å ta det fram.
Men, men.
Verden var aldri enkel, og det kommer den aldri til å bli. Og helt ærlig gjør akkurat det faktumet meg en liten smule amorøs, om du skjønner hva jeg mener.
Klart du gjør, din lille koffertlort. Det er bare å pakke ut.
Men den tid, den sorg. Vi skal ikke ta alt ved første møte. Jeg har som sagt mye på hjertet.
Du vil også snart oppdage at jeg er god på å kutte av midt i fortellinga bare for effekts skyld.
Vi sees etterhvert.
Fint å se deg blogge igjen. Gleder meg til fortsettelsen.
SvarSlettOg for hva det er verdt, kjenner jeg meg igjen. Skål, fellow særing!
Takk! Det føles godt. Glad for at du er med fortsatt. Skål for oss og framtida!
Slett