På med modig-maska

Påske. Snart fri. Snart hvile.


Snart slippe å bli bombardert med høye lyder, stemmestøy og rulletrappsus og kunder som krever mer av meg som menneske enn jeg egentlig har å gi. Eller for å si det på en annen måte: Som krever at jeg gir på premisser som bare tapper meg.


To dager fri. To dager med familien som jeg ser én gang i måneden. To netter uten å måtte innstille hele kroppen på å ikke forsove seg. To netter uten å sove i helspenn.


Påskedag. Jobb. Kjøpesenter. Lyd overalt. Kulda sitter i beina. Vondt over alt allerede. Musklene lystrer ikke. Føler meg fanga. Trengt opp i hjørnet.


Folk står klar når jeg åpner gitteret. Jeg er ikke klar enda for faen, gi meg en sjanse til å henge med!


«Er dere klar over at prisen på disse er bare HALVPARTEN i nettbutikk?»


Nerver som krøller seg. Sinnet som begynner å trekke seg opp. Smerter i hodet. Armene. Nakken og ryggen. Får ikke puste. Vil be kunden dra til helvete. Vil bare stikke hånda inn i hundepelsen og nesa inn i kattepelsen og sove.


Klokka er ti minutter over åpningstid.






Kommentarer

  1. … og derfor er jeg veldig glad jeg ikke jobber med kunder, haha. Velkommen tilbake til blogginga!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Heim

Review: "Djevelhogget" by Tuva Tovslid

Capulus Immortalem