Sylvilel

©Sylvilel "It takes a great deal of bravery to stand up to our enemies, but just as much to stand up to our friends." -J.K. Rowling, "Harry Potter and The Philosopher's stone" No longer skinless. No longer alone. No longer ridden by the mares of my fear. No longer stumbling. No more dark. No leaving others to fight my fight. Sylvilel 27/9-18

Now. This time - don't try so hard. Do something that feels - authentic to you. Try not to focus so much on the details. Step away from your research. Just - unload  for a bit. Play around. Have fun .

( WARNING: Explicit lanuage follows.) - I know all these clever writing tips and tricks to better my writing - - So why not use them? - I - they - it just - I don't fucking know! - Oy. Language. - Fuck you. Like you never sully your French. - Fuck I do. - Eeeh - YES you do! - No, I don't. Fuck you. - Fuck yourself. - Technically - - Shut up. - You started it. - And YOU'RE supposed to be helping  me! - Says who ? - Physics. - Because I'm in your brain? *snaps fingers* - Bingo. - That's dumb. - Don't call me dumb. - The don't BE dumb. - This conversation is getting tedious. - You only think that because I'M winning. - Yeah. Because it's a competition right. - I never said - - You ALWAYS have to be right, don't you? - No-o, I don't, I just - - Because you're so FUCKING clever. - It's not that, it's just - - Well, fucking USE that cleverness then! Let's write! - But -...

Det går trått med skrivinga for tida. Ideene er der, men inspirasjonen har ferie. Og siden sjøldisiplin ikke er min sterkeste side blir det heller ikke noe rutinemessig jobbing der det burde vært det. MEN: Jeg har fått meg TO nye forfattervenner! Aina Olsen Midtun og Martine Strømsnes, som begge er supertrivelige og drifitge damer med mye interessant på hjertet. Også har jeg vært på eventyr borte hos søta bror og kjørt snøskuter i nydelig vinterlandskap. For ikke å snakke om de ukentlige turene med hundespann her hjemme. Lotta sover gjerne på bordet. Mammaen på fisketur. Søstra gjør ALT for en god kameravinkel. Fantastiske isskulpturer langs Torneträsk. Også selvfølgelig lekt litt i skogen: Jeg fikk anbefalt "The Trees" av ei på Norli (vår lokale Norli ligger rett vegg i vegg med min egen arbeidsplass, fysj og fysj), og har brukt cirka ni måneder på å plukke den opp. Jeg ante ikke hva jeg forventa, men ...

Foto: ©Sylvilel Hvis man ikke vil skrive synes-synd-på-seg-sjøl-innlegg så burde man kanskje heller ikke blogge når man er influensisk. Men hey, siden når har jeg holdt meg for god for en liten selvmedlidenhets-trip? Slapp av, jeg skal ikke rante, bare filosofere. Tror jeg. Kanskje. Vet ikke. Mbwahaha. Nei. Seriøst. Eller ikke seriøst, kanskje dette ender opp som noe helt annet. Lenge siden jeg gjorde en stream of consciousness-greie. Leeeeenge siden. Kanskje det er det  jeg trenger. Ikke selvmedlidenhets-trip. Æsj, nå veit jeg ikke lenger hva jeg tenker å en gang. Alt er bare mos jo. Saus. Eller grøt. Hvorfor snakker vi alltid om mat når vi snakker om noe ustrukturert? Jeg er i allefall ustrukturert. Flere har spurt om jeg har ADHD. Jeg begynner å tro det selv snart. Men det er en diagnose som forklarer stort sett hele livet mitt på veldig plausible måter, så hvorfor ikke? Det kunne vært interessant å testa. Sett hva som skjedde. Mwa mwa mwa mwa mja m...

Foto: ©Sylvilel When it’s been long I never know How much I miss playing Until I play again I forget The sensation My fingers Stretching Flying Touching My brain Switching Then I recall And I start Crying For I miss Playing I really miss Playing - Sylvilel, 2017

Foto: ©Sylvilel Mens jeg egentlig burde pakke, skriver jeg. Hva ellers skulle inspirere meg til blogging enn prokrastinasjon? Jeg depper litt, så kanskje det. Deppa har alltid vært lik inspirasjon. Ingen store eksistensielle spørsmål idag. Bare litt utbrenthet og lavt blodsukker. For mye kaffe. For lite inspirasjon. Bakpå. I limbo. Jeg går på vent. På vent med flyttinga. På vent med pakkinga. På vent med noe som sitter inni hodet mitt og hamrer for å komme ut, men jeg hører det så langt borte at jeg glemmer det. Jeg er tilbake nå, men ikke helt. Fortsatt bakpå. Fortsatt i limbo. Inspirert men uinspirert. Noe mangler. Ett eller annet vitalt, som batteri i fjernkontrollen. Ikke kaffe, for jeg skjelver snart. Foto: ©Sylvilel Jeg har pakka bøker. Fire fulle esker, og enda er jeg ikke halvferdig. Snart skal jeg ut herfra. Tilbake ut i verden etter fire år i dvale. Ny by, ny leilighet, ny roomie. Fem minutter til jobb i stedet for førtifem. Gangavstand til butikken. ...